Kajakkpadling – fin sport for blødere

Som mange blødere, spesielt voksne blødere, har jeg problemer med bena pga. mange blødninger i leddene gjennom livet. Slitasjegikt i både ankler og knær, det ene kneet er byttet ut med en protese. Men armene fungerer fortsatt bra. Kajakkpadling er derfor en aktivitet som passer bra. Den utsetter ikke leddene for store belastninger og støt, men gir en jevn belastning.

Jeg startet å padle for fem år siden i en alder av 56. I dag padler jeg turer på over to mil og kan eskimorulle i en alder av 61. På bena klarer jeg bare å gå noen få kilometer og da med store artrosesmerter som følge. I kajakken er jeg som alle andre.

Kajakkpadling er en fin måte å komme ut i naturen på. Ut i skjærgården, ut på havet eller i elver og vann. Stille vann og svaberg eller utfordrende bølger, sol og sommer eller skjær med hvit snø – variasjonene er store. Du kan padle hele året så lenge det ikke er is. Det er bare å kle seg etter vær og vanntemperatur. T-skjorte eller tørrdrakt med ull under. Norge har en unik kyst med en utrolig flott skjærgård som er svært godt egnet for padling.

Du kan padle en tur på en time eller ta med telt og dra på tur i flere dager. Selv padler jeg gjerne på dagstur på Hvaler. Padler rundt øyene og ut til en øde strand på en holme sammen med med min kjæreste og bader. Eller en kveldstur i indre Oslofjord med Oslo Kajakklubb.

Det finnes ulike former for kajakkpadling: Flattvannspadling er for de som vil padle konkurranse, havpadling er for de som vil padle tur og elvepadling er for de som vil ha adrinalinkick i stryk. For de aller fleste er havpadling mest aktuelt. Du trenger ikke padle på havet, men en havkajakk er stabil og tåler mye sjø. Ungdommen vil kanskje foretrekke flattvannspadling.

Hvordan komme i gang?

1. Meld deg inn i nærmeste kajakklubb. Det er kajakklubber over hele landet. Se sidene til Norges Padleforbund. Mange har kajakker til låns for medlemmene. Da slipper du å kjøpe egen og kan prøve forskjellige typer. Padleåre, vest og spruttrekk har de også. Kajakklubbene arrangerer turer for medlemmene og har et sosialt miljø.
2. Ta et grunnkurs i havpadling. Det arrangeres gjerne av kajakklubben. Der lærer du riktig padleteknikk og ikke minst redningsteknikker. Det er viktig å kunne komme ombord i kajakken igjen om du skulle velte.
3. Padl i vei! Her er det mengdetrening som skal til. Jo mer du padler, jo lengre turer orker du og større bølger takler du, og mer gøy blir det.

Kle deg etter vær og vanntemperatur og ta med tørt skift. Du blir alltid våt med mindre du har tørrdrakt. I fint vær og badetemperatur, er det nok med T-skjorte og badeshorts. En supertrøye gir litt mer varme. Våtdrakt eller trøye og bukse i neopren er bra når det er kjøligere og en padlejakke med vanntette mansjetter på ermene er fint i regn eller kjølig vind. Når det er kaldt i vannet er det nødvenig med tørrdrakt og ull eller fleece under.

Jeg har aldri veltet ute på sjøen, men flere ganger når jeg går ombord eller ut av kajakken. Inntil jeg fikk et tips for oss som er litt stive til bens; Det enkleste er å entre på en strand. Legg åren på tvers av kajakken med det ene årebladet på akterdekket og det andre på sjøbunnen. Sett deg på akterdekket med én hånd midt på kockpitkarmen og den andre på åra. Da har du en stabil situasjon. Nå kan du ta bena opp i kockpiten og ake deg oppi. For å komme opp i kajakken etter en velt på sjøen, har jeg lært meg åreposeredning. Åren festes med årebladet på tvers av båten med en årepose i andre enden. Det holder kajakken stabil. Det tryggeste er likevel å padle to eller flere sammen. Da kan en annen holde kajakken stabil mens man klatrer ombord.

Stig Ulfsby