Abonner

Abonner på vårt nyhetsbrev og bli med våre 120 abonnenter.

Bløder i skolen

Hva gjør man når en bløder begynner i skolen? Hvordan vil lærerne takle å få en bløder som elev? Hva med de andre barna og deres foreldre? Vil de behandle han annerledes?

Perfekt – og bløder

Livet byr hele tiden på utfordringer, store som små. Det å få barn er i seg selv en ny utfordring som gjerne snur tilværelsen på hodet. Gudskjelov vokser vi med oppgaven og lærer oss å takle nye situasjoner som oppstår. Alle barn er jo også forskjellige og det er sjelden de svarer til de forventingene vi voksne har i forkant. Man lager seg gjerne et bilde av et nydelig, perfekt og harmonisk lite barn, og det eneste som stemmer med vårt bilde er at de hver og en er helt perfekte på sin egen måte. Slik er det også med vår Benjamin som nå går i tredje klasse, perfekt i våre øyne og bløder.

Viktig at «alle vet»

Vi har vokst med oppgaven, lært oss å hele tiden å ligge litt i forkant, planlegge, forebygge og informere. Det har vært viktig for oss at alle rundt er informert om Benjamin sin sykdom. Spesielt nå i skolealder hvor vi foreldre ikke har samme mulighet til å passe på. På skolen er det mange barn i forskjellige aldere og heldigvis mange voksne også. Før Benjamin begynte på skolen hadde Senteret for sjeldne diagnoser (SSD) et informasjonsmøte for alle de voksne som arbeider ved skolen og ved skolefritidsordningen. Dette for at alle skulle få mest mulig informasjon samt bli forberedt på og takle eventuelle situasjoner som kunne oppstå. Dette var svært nyttig!

De første månedene Benjamin gikk på skolen fikk vi en del telefoner fra læreren som gjerne ville fortelle om et kutt, en kul eller lignende. Dette gav oss som foreldre en trygghet – læreren fulgte med! Etter hvert som læreren fikk mer erfaring avtok telefonene og nå er det sjelden vi blir ringt opp. På et av de første foreldremøtene informerte vi også de andre foreldrene i klassen. Det har vært viktig for oss hele tiden at ”alle vet”. Da slipper man rykter og misvisende informasjon som skaper frykt og usikkerhet.

Benjamin får være som andre

Benjamin har mange kamerater å være sammen med. De er med hverandre hjem, går på kino sammen og er i hverandres bursdager. Vi har ikke opplevd at verken barn eller voksne er redde for å ha med seg Benjamin.

Det er både utflukter og mange nye aktiviteter for Benjamin på skolen, og det har hele tiden vært viktig for oss at han er med på det samme som de andre i klassen. Han trenger jo de samme utfordringene og erfaringene som andre barn, det er jo et barn han først og fremst er.

Vi tilpasser oss skolens aktiviteter

Etter at vi foreldre begynte å sette den forebyggende medisinen hans selv, har vi også i større grad muligheten til å være i forkant i forhold til planlagte aktiviteter i hverdagen. Selv om vi har faste rutiner og dager vi setter medisin kan vi bytte dag dersom klassen f. eks. skal på togtur til Oslo. Vi har også utrustet skolen med alle mulige telefonnummere slik at både vi, SSD og Rikshospitalet kan nås om nødvendig. I tillegg er også fastlegen vår godt informert og kan kontaktes om nødvendig.

Informasjon skaper trygghet

Vi føler at Benjamin er trygg i sin skolehverdag. Han er jo også selv informert om sykdommen sin og vet hvilken risiko forskjellige aktiviteter kan innebære. Informasjon er viktig, det skaper trygghet for alle parter og vi føler det er mange voksne rundt Benjamin som følger litt ekstra med, både når vi er til stedet og når vi ikke er til stedet.

Vår neste utfordring blir leirskole i sjette klasse, da blir han borte en hel uke langt unna oss og sykehus. Målet vårt må være at han da selv setter medisinen sin.

Marianne Mosling

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Varsle meg om nye kommentarer via e-post. Du kan også abonnere uten å legge inn en kommentar selv.